Reaksjoner

I det følgende vil vi omtale de vanligste reaksjonene en ser hos mennesker som opplever de krisene og katastrofene som hjemmesidene omhandler. Vi vil imidlertid først presisere at samme hendelse ikke nødvendigvis gir samme type reaksjon hos alle mennesker, men være avhengige av hva som har skjedd og kontekstuelle og personlige forhold. 

+ Forhold ved den traumatiske hendelsen

  • Graden av opplevd fare for å bli skadd eller av å være i livsfare
  • Intensiteten og varigheten av den traumatiske hendelsen
  • Sterke og langvarige traumatiske sanseinntrykk, f.eks. bli eksponert for mye blod, døde mennesker, sterk ubehagelig lukt, ubehagelig lyd, være innestengt eller holdt som gissel
  • Være vitne til at ens nærmeste dør eller kommer alvorlig til skade.
  • Være vitne til at andre blir skadd eller dør
  • Være vitne til omfattende samfunnsødeleggelse som fører til tap av eiendeler, bosted, kaos og oppløsning.

+ Forhold ved personen som utsettes for hendelsen

  • Alder: Barn og ungdom vil være mer utsatte for å utvikle problemer etter en traumatisk hendelse enn voksne
  • Kjønn: Kvinner ser ut til å være mer utsatte for å utvikle problemer etter en traumatisk hendelse enn menn
  • Tidligere traumatisering: Å ha vært utsatt for sterke traumatiske opplevelser tidligere øker sårbarheten ved nye traumatiske opplevelser.
  • Tidligere psykiske lidelser
  • Lite eller manglende støtte i det sosiale nettverket
  • Ressurser, kapasitet til å takle belastninger
  • Sosiokulturell bakgrunn som vanskeliggjør tilpasning generelt, gir økt sårbarhet ved traumatiske opplevelser.

+ Sider ved støtten en person/familie har tilgang på

  • Sosiale ressurser som støtte fra familie, venner, etc.
  • Støtte i arbeidssituasjonen fra overordnede og kollegaer
  • Religiøs tilknytning og medlemskap i organisasjoner som medfører støtte

+ Følgende er en oversikt over vanlige reaksjoner på kriser og katastrofer

  • Akutte reaksjoner (reaksjoner de første dagene og ukene)
  • Komplikasjoner tidlig etter hendelsen
  • Reaksjoner etter den akutte fasen
  • Psykiske komplikasjoner.
 

Akutte reaksjoner

Begrepet akutte reaksjoner brukes her om reaksjoner som kommer de første timene, dagene, ukene og opptil den første måneden etter en traumatisk hendelse. Denne bruken av begrepet må ikke forveksles med begrepet oppfølging i akuttfasen som i de ulike rutinene for psykososial oppfølging brukes om tiltak som settes i verk i løpet av den første uken etter en hendelse.

+ Like etter hendelsen

  • Sjokk, nummenhet, opplevelse av uvirkelighet
  • Sterke følelsesmessige reaksjoner som redsel, fortvilelse, sinne eller gråt
  • Endret tidsopplevelse som kan gi seg utslag i opplevelse av at tiden går svært sakte
  • Uklar oppfattelse av det som skjer, eller knivskarp oppfattelse av enkelte detaljer som vedrører hendelsen
  • Somatiske reaksjoner som kvalme, skjelving, hjertebank, sterk uro eller fysisk smerte

Vi vil også understreke at det, i etterkant av en traumatisk hendelse, også kan være normalt å ikke oppleve særlig av de reaksjonene som er nevnt over. Det er viktig at normalisering av reaksjoner, i form av informasjon til rammede, også gir bekreftelse til dem (ca. 1/5) som ikke opplever særlige reaksjoner, verken tidlig etter hendelsen eller senere.

+ I dagene etter hendelsen

  • Gjenopplevelse av hendelsen (påtrengende tanker, bilder, hørsels- og luktinntrykk, etc.)
  • Kaotiske tanker om hendelsen som kverner rundt i hodet uten stans, såkalt ”tankekjør”
  • Opplevelse av kaos
  • Fortsatt nummenhet, og etter hvert som denne slipper taket, sterke emosjonelle reaksjoner som sinne, fortvilelse og angst
  • Sterk uro/er ”skvetten”
  • Søvnvansker og mareritt
  • Nedsatt konsentrasjon og hukommelse
  • Skyldfølelse og grubling

Dette er reaksjoner som er normale. og som for de fleste vil avta etter hvert. Det er selvfølgelig store individuelle forskjeller fra person til person når det gjelder reaksjoner. og på hvilket tidspunkt forskjellige reaksjoner gjør seg gjeldende. Noen kan oppleve at de er følelsesmessig numne og distanserte i flere uker, mens andre får sterke reaksjoner nesten straks etter hendelsen. Noen har få reaksjoner og kan ha skjerpet konsentrasjon og hukommelse for detaljer, mens andre opplever den første tiden som i en tåke. For en nærmere diskusjon av varighet av reaksjoner, se www.krisepsyk.no/Tema SfK.

 

Reaksjoner etter den akutte fasen

Disse reaksjonene kan vedvare i varierende styrke hele det første året etter et tap eller en traumatisk hendelse. Av og til kan reaksjonene vare i flere år, og for noen sitter enkelte reaksjoner i livet ut. Mye tyder på at bearbeidelsen av et tap eller et traume er en kontinuerlig prosess som foregår over lang til. og som bearbeides på nye måter etter hvert som tiden går. Dette er det viktig å være observant på når man planlegger oppfølging. Det vanligste er imidlertid at følelsesmessig og somatisk ubehag avtar i løpet av de første månedene etter den traumatiske hendelsen. Dersom mange ubehagelige reaksjoner varer ved, forsterkes, eller nye reaksjoner kommer til i måneden etter hendelsen, er det grunn til å være observant på utvikling av psykiske- og sosiale komplikasjoner. Det er disse komplikasjonene de forebyggende tiltakene har som mål å unngå.

Når det gjelder reaksjoner hos barn og unge, se Barn/Unge.

+ Se reaksjoner

  • Fortvilelse og sorg
  • Nedsatt frustrasjonstoleranse, man blir lettere sint og oppgitt
  • Sårbarhet, opplevelse av å være ”hudløs”
  • Tristhet/vemod for at ”slike ting kan skje”
  • Nedsatt konsentrasjon og hukommelse
  • Grubling og skyldfølelse
  • Gjenopplevelser av ubehagelige sanseinntrykk
  • For dem som har mistet noen, opplevelser av å se eller høre den døde
  • Sterkt savn
  • Nedsatt energi, tretthet og utmattelse som ikke går over med hvile
  • Fortsatt søvnvansker og mareritt
  • Fysisk smerte/somatiske symptomer
 

Komplikasjoner like etter hendelsen

Akutt stressforstyrrelse (ASD)

Dette er en tilstand som kan observeres den første måneden etter en traumatisk hendelse, og som har vist seg å være en risikofaktor for utvikling av Post Traumatisk Stress Forstyrrelse (PTSD), som beskrives nedenfor. Det er også viktig å være klar over at mennesker kan utvikle PTSD uten å ha hatt symptomer på ASD først.

+ Symptomer

  • Dissosiering: Manglende opplevelse av følelser, opplevelse av å stå utenfor seg selv og betrakte det som skjer ”som om det skjer med en annen”
  • Aktivering: Sterk uro, hjertebank og søvnvansker
  • Unngåelse: Sterk trang til å unngå det som minner om hendelsen
  • Påtrengende og ukontrollerbare minner om sanseinntrykk fra hendelsen, som syns-, lukt- og hørselsinntrykk
 

Psykiske komplikasjoner

Post Traumatisk Stress Forstyrrelse (PTSD)

Kan oppstå etter en hendelse som innebærer sterke inntrykk og trussel om død eller alvorlig skade for en selv eller andre.

+ Symptomer

  • Hendelsen innebærer at den som er utsatt har blitt alvorlig følelsesmessig berørt av det som har hendt. og at denne følelsesmessige reaksjonen har vart ved over noe tid (ikke bare et øyeblikks panikk eller redsel)
  • Medfører stadig tilbakevendende/påtrengende sanseinntrykk fra hendelsen (Intrusion)
  • Medfører sterkt ubehag knyttet til ulykkesstedet eller ting som minner om hendelsen. og en sterk impuls til å unngå alt som minner om denne hendelsen (Avoidance)
  • Medfører sterk kroppslig uro/overaktivering (Hyperarousal)
  • Det er når disse symptomene har vart ved utover en måned, at diagnosen PTSD kan stilles. For en nærmere gjennomgang av forskning om PTSD, forekomst og linker, se www.krisepsyk.no. For kartlegging av PTSD, se kartlegging.
 

Angst

Angst er en annen, vanlig komplikasjon etter traumatiske opplevelser. Symptomer på angst kan komme rett etter hendelsen, eller som lyn fra klar himmel i form av et angstanfall i en tilfeldig situasjon senere.

+ Ulike former for angst

Fobi: Angst knyttet til bestemte situasjoner som å ta heis, stå i kø, oppholde seg på åpne plasser. Etter trafikkulykker kan angsten oppstå i forbindelse med å kjøre bil, sitte på som passasjer eller ved bruk av andre fremkomstmidler som var involvert i den aktuelle ulykken, såkalt trafikkfobi.

Generalisert angst: Mer eller mindre kontinuerlig engstelse med varierende intensitet i løpet av dagen.

Panikkangst: Anfall av panikk som kan oppstå, når som helst og hvor som helst.

Separasjonsangst: Intens angst for å forlate eller slippe nære pårørende av syne, vanligst hos barn, men kan også forekomme hos voksne.

+ Symptomer

  • Hjertebank
  • Tørr munn
  • Hyperventilering
  • Kvalme
  • Svimmelhet
  • Magesmerter og generell motorisk uro
  • Katastrofetanker som: ”Nå dør jeg”, ”Dette klarer jeg ikke”, ”Jeg skjemmer meg fullstendig ut”, ”Noe forferdelig vil skje”
  • Intens opplevelse av kontrolltap

Sterk opplevelse av kontrolltap kan ofte medføre angst, og dersom et angstanfall kommer uforberedt, kan det føre til at situasjonen der angstanfallet først oppstod, unngås for å minke sjansen for et nytt anfall. Dette kan bli starten på en ond sirkel, der stadig flere situasjoner unngås og personens aksjonsradius gradvis reduseres. Alle tiltak som bidrar til økt kontroll og oversikt i en krisesituasjon, vil kunne bidra til både å forebygge og redusere angst. Informasjon om hva et angstanfall er, at det er ubehagelig, men ikke farlig, og informasjon om hvordan den enkelte kan mestre angstanfall dersom de skulle oppstå, kan virke forebyggende og bidra til å redusere risikoen for at angsten oppstår på ny.

Depresjon

Depresjon, kan som angst, være en reaksjon på å miste kontroll, og på å kjenne seg hjelpeløs og utilstrekkelig. Sterk skyldfølelse og vonde tapsopplevelser, kombinert med nedsatt energi og lite krefter, er også sterke risikofaktorer. Informasjon og forståelse for at det tapper krefter å komme seg igjennom traumatiske opplevelser, kan virke forbyggende. Rådgiving og støtte på hvordan en kan spare på kreftene, oppfordring til å senke kravene og tillate seg å ta imot hjelp er også viktig.

+ Symptomer

  • Søvnvansker, spesielt tidlig oppvåking
  • Konstant tristhet og tungsinn som ikke ser ut til å bli lettere hverken ved positive hendelser eller forsøk på oppmuntring og støtte
  • Nedsatt lyst og interesse i ting man før har vært interessert i, og redusert evne til å glede seg over nær familie og venner
  • Vansker med å komme i gang med dagligdagse aktiviteter
  • Vedvarende negative tanker som: ”Jeg er verdiløs”, ”Det er min skyld”, ”Jeg er bare en byrde”
  • Langsomme reaksjoner, alt går sakte
  • Vekttap (vanligst) eller vektøkning
  • Markert reduksjon av konsentrasjon og hukommelse
  • Selvmordstanker og selvmordsforsøk
 

Komplisert sorg

Overgangen mellom vanlige sorgreaksjoner, depresjon og komplisert sorg er flytende. Noen ganger kan imidlertid sorg få et fastlåst og mer invalidiserende forløp enn det en vanligvis ser. Dette kan særlig være tilfelle når omstendighetene rundt dødsfallet har vært særlig traumatiske, som ved selvmord, drap eller plutselig spedbarnsdød. Både tap av nære pårørende som barn eller ektefelle, en relasjon til den som er død preget av ambivalens eller skyldfølelse eller dødsfall etter en særlig utmattende og vanskelig sykdomsperiode, kan være risikofaktorer for komplisert sorg.

+ Symptomer

  • Gjentatte invaderende tanker og minner om den avdøde.
  • Intens lengsel etter den døde som ikke ser ut til å variere i intensitet, selv etter flere måneder
  • Stadig leting og søking etter den som er død
  • Intens/vedvarende sorg og smerte over tapet som ikke reduseres, selv i kortere perioder, ”protest” mot dødsfallet
  • Irritabilitet, bitterhet og sinne relatert til dødsfallet
  • Intens misunnelse overfor andre mennesker som ikke har mistet noen
  • Vedvarende følelse av å være nummen og følelseløs
  • Tilbaketrekning og sosial isolasjon fra familie, venner og sosiale aktiviteter (som fortsetter utover 6 måneder)
  • Unngåelse av situasjoner og aktiviteter som minner om den døde
  • Opplevelse av meningløshet i tilværelsen og manglende tro på fremtiden. Avflatede følelser overfor mennesker som står en nær

Det er viktig å være observant dersom det ikke ser ut til å være noen endring i reaksjoner over tid. Dersom negativt tankekjør og passivitet ser ut til å ha satt seg fast, og det ikke etter hvert forekommer lettere dager innimellom, selv etter 6 måneder, er det grunn til bekymring og grunn til å oppfordre til undersøkelse hos lege eller psykolog. Ved symptomer på angst, depresjon og PTSD, bør den det gjelder alltid få tilbud om undersøkelse og behandling av kvalifiser helsepersonell (se Kartlegging).

 

Dissosiering

Dissosiering kan forstås som en beskyttelsesreaksjon mot å bli overveldet og ødelagt av uhåndterlige og ekstremt smertefulle fysiske og psykiske opplevelser. Dette kan særlig være tilfellet ved ekstremt traumatiserende opplevelser i barndommen. Seksuelle overgrep mot barn ser ut til å være en stor risikofaktor. Ved å dissosiere, kan individet beskytte seg mot overveldende og skremmende opplevelser. Undersøkelser tyder på at personen som ikke er i stand til å integrere traumatiske hendelser i barndommen, benytter dissosiering som en mestringsstrategi.

+ Les mer om dissosiering

Ved dissosiative tilstander lagres ikke et traumatisk minne i sin helhet, men syns,- hørsels,- lukt- og kroppsopplevelser og meningsinnholdet, splittes opp i fragmenter som lagres fra hverandre i hukommelsen. Disse fragmentene kan dukke opp i bevisstheten i form av flashbacks og hallusinasjoner. Slik slipper personen å forholde seg til helheten i de smertefulle opplevelsene. Fragmentene kan trenge seg på bevisstheten i form av flashbacks og hallusinasjoner. Noen ganger kan fragmentene danne utgangspunktet for utvikling av del personligheter.

Å dissosiere er i mange tilfelle nødvendig for et individ som stadig opplever følelsesmessige uutholdelige situasjoner, og kan beskrives som en måte å mestre på, samtidig som det fører til at tilværelsen oppleves som uoversiktlig, uforutsigbar og skremmende. (Se Seksuelle overgrep mot barn, en veileder for hjelpeapparatet, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet 2003). For en beskrivelse av dissosiative symptomer hos barn se Barn og unge.

Anvendte kilder:

  • DSM – IV. American Psychiatric Association (1987). Diagnostic and statistical manual for Mental Disorders (3rd ed., rev.).Washington, DC: American Psychiatric Association.
  • Dyregrov, A. (2002a). Katastrofepsykologi. Bergen: Sigma Forlag.
  • ICD-10, WHO (1999). The International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, Tenth Revision, Geneva.